Den siste måneden av Khovd-engasjementet mitt.

Hva gjør en da?

Det måtte selvfølgelig foreviges når jeg våget meg på hesteryggen. Det var ikke jeg som var den dristigste, men jeg var kanskje den stolteste.

Det er også koselig å reise ned til elva, der blir det så grønt og fint. Men denne dagen blåste det en del, som det ofte gjør om våren. Men vi koste oss likevel en stund.

Når så skolegutten min styrer bålet og forbereder for grilling, er alt bare velstand. Vi må ta noen grep for å bryte opp skoledagen. Men ser ikke dette bra ut, så vet ikke jeg... Og så får en kjøpt gode pølser også her i Khovd. Neste gang skal vi forberede oss med pinnebrød.

Gjesteelev

Nå har Ida Marie vært gjesteeøev hos oss på DNS-Khovd i to uker, og i morgen reiser hun til UB sammen med familien sin. Da måtte vi ha en liten avskjedsstund sammen med henne og resten av oss norske/svenske her i Khovd.

En kan ikke be inn til selskap uten å forberede med litt bakverk. Bollene ble riktig så gode. Sammen med kaffe og brus og litt program ble det en feststund midt på dagen.

Så er alt klart til gjestene kommer. Arig å pynte og ordne til fest, og flott å bryte opp undervisningen fra det faste programmet.

Ikke alle 10 gjestene ble med på dette bildet, men her er en del av gjestene våre. Tavla ble også så fint pyntet, og på bordene hadde vi restepynt fra 17.mai-feiringen.
Takk for besøket, Ida Marie!

17.mai i Khovd

Gunn ønsket oss norske/svenske velkommen til frokost. Hun har også besøk av sin søster med familie, så vi ble 11 stykker i alt. Veldig koselig! Benjamin, 3.klassingen, holdt tale for dagen og Ida Marie, gjesteelev og 4.klassing, leste dikt. Vi sang nasjonalsanger og hadde musikkopptrinn, så det var veldig koselig.
Etter frokost gikk det slag i slag med leker, tog, leker sammen med den mongolske staben og så lunsj sammen med de. Da ble vi ca. 25.
Om ettermiddagen var vi ned til elva (ca. 1/2 time å gå) og grillet og lekte. Det ble for kaldt til å spise kake der, så den tok vi med oss hjem igjen og hadde kake og kaffe hos Gunn og Bertil. Det kunne ikke vært bedre og mer vellykket feiring om vi var hjemme i Norge!

Jeg vet ikke om du ser det jeg så. Noen nydelige blomster midt i vegen og sanden. Noen blomster er jammen smålåtne. Dette var en fin opplevelse på vei hjem fra elva. Det er ikke bare grått her heller, men en må se litt mer nøye enn hjemme for å oppdage det vakre.

Tilbakeblikk

Det er artig å se på bilder fra Norges-besøket mitt.

Her er vi i Darhan, på vei nordover mot russergrensa. De har fått opp så fine skilt både sør og nord for byen. Her står det altså Darhan med kyriliske bokstaver.

Dogi inviterte oss hjem til onkelen og familien som bor i ger en halv times kjoring fra Khovd by. Beste-

mora var også der. For oss bortskjemte nordmenn er det nesten utenkelig at det går an å leve og bo så

enkelt som det er i en ger på landsbygda. Men de er så gjestfrie, og det er så trivelig å komme på besøk. Selv om vi er fremmede, tar de imot oss som nære venner med det de har å by på. Det er alltid først melkete, og så er det  forskjellige retter etter som vi kommer overraskende eller er ventet. En føler aldri at en kommer ubeleilig. Takk dere mongoler for gjestfrihet!!

Gjester

Ser ikke dette koselig ut? Når jeg fikk besøk fra Norge, måtte jeg ta de med til Darhan. Det er
byen "min" mer enn Khovd, synes jeg. Denne familien har 200 kameler. Alle fikk prøveri. populært!
Her er jeg og 3 av mine gjester (den 4. er fotograf), Myrna (venninne fra Thailand) og kameleigeren med sine 2 barn.

Her er de alle 4 rundt spisebordet mitt i Khovd. Vi fikk oppleve mye av det Mongolia har å by på: Uendelige stepper, dyreflokker, gerer, kasakkunst, bååts og annen mongolsk mat og ikke minst gjestfrihet og vennlighet.
Takk for besøket!!!