Innspurten

Nå er jeg inn i siste uka mi her i Khovd. Det er litt rart, men det rareste er at jeg har vært her et lite skoleår.

Den nest siste skoledagen var Benjamin og jeg på en liten sykkeltur. Her er vi på historisk grunn ved Mansjuria-muren rett i utkanten av Khovd by. Takk for lånet av sykkelen, Åshild!

Min gode venninne, Sirenslam, inviterte meg med til et tempelområde i utkanten av Khovd by. Det var nytt i fjor, og hun kunne fortelle at det er bygd opp av innsamlede midler fra innbyggerne i byen.

Jeg er blitt kjent med to jenter/damer som arbeider i en søsterorganisasjon til NLM, World Visjon. De bad meg ut på restaurant på fredag. Kjempekoselig!!

Jeg var så heldig å få besøk av Altenzul i går. Alle NLM-ere som har jobbet i Darhan kjenner henne. Hun var den første mongolske ansatte i NLM-Darhan og jobbet trofast i alle år mens vi var der. Nå jobber hun innenfor FN-systemet og er engasjert i et prosjekt for å hjelpe vanskeligstilte jenter.
Tenk så heldig jeg er som kjenner så mange fine mennesker! Takk Gud for det!!

På tur med den mongolske staben

Det var veldig koselig for meg å få bli med på sommerturenfor de ansatte i NLM her i Khovd. Dette året skulle den gå til UVS, fylket nord for Khovd fylke. Det passet ikke for riktig alle, men her er vi samlet vi som ble med. Vi koste oss sammen på turer opp bratte fjellsider, med volley- og basketball. Men det viktigste var å være sammen og bli kjent på en uformell måte.

Jeg delte rom med koselige Doogi. Vi måtte til bekken for å vaske oss, det var ikke innlagt vann. Men det gikk så fint.

Tenk så fikk jeg tatt bilde av disse fine blomstene! Forglemmegeien stod der og fortalte meg at jeg ikke er glemt av Gud her langt inni fjellheimen i Vest - Mongolia bak alle vide steppene.

Så kom regnet...

Og slik så det ut på plassen bak skolen. Det er lite drenering, og når jorda er knusktørr i utgangspunktet, blir det fort svære "innsjøer". Men regnet er en velsignelse, så da får en glede seg over dette også.

I dag hadde vi en gjesteelev igjen. Denne gangen var det amerikanske Ezekiel. Vi så en DVD om tigeren i India, og etterpå laget guttene en collage med bilder og skrift om tigeren. Dette var visst bedre enn å ha sommerferie. (De amerikanske følger mongolsk skolerute). Og for Benjamin er det supert å ha flere enn læreren å snakke med. Disse to snakker helst mongolsk sammen.( De har begge vært 7 år i Mongolia).

Sommeren er her.

Vi hadde en fin tur ned til elva for å markere avslutningen for Ingeborg på skolen. Her var det grønt og fint, og ungene kunne vasse,- ja endatil bade. Det var passe varmt og godt- og fortsatt lite innsekt.

1.juni er barnas dag i Mongolia og det er stor markering, det minner en del om vår 17. mai-feiring.
Folk møtte opp i sin fineste stas, og mange hadde nasjonaldrakten, del, på seg. De ulike etniske gruppene har ulike drakter, og de er så fine!
Jeg ble beæret med å få stå sammen med denne fine gruppen. Jeg skulle selvfølgelig hatt min trønderbunad, men den har jeg ikke med hit til Khovd.

Her en dag var jeg på markedet og kjøpte denne symaskina. Den er en gave fra mine fire gjester fra Norge og meg til et skoleinternat som vi besøkte. Artig å gi de noe som de ønsket seg så veldig og som vil komme til nytte og bli til glede for både barn og voksne.
--- Men regnet lar vente på seg, det er så tørt, så tørt.---